Tirsdag 24 august 2009
Informasjon og samfunnskontakt, også kjent som strategisk kommunikasjon, Public Relations, PR, mediekontakt, pressearbeid og propaganda. Hvor relevante er disse ulike betegnelsene?
Språket som arena for makt og kontroll, også i denne sammenhengen. Benevnelser som politiske og sosiale merkelapper, med en historie og ideologisk bagasje som gører fram mot den nåtidige forståelsen.
Side 14 i Informasjon og Samfunnskontakt: Cutlip, Center, Broom:
Public Relations is the management function that establishes and maintains mutually beneficial relationships between an organization and the publics on whom its success or failure depends (Cutlip, Center Broom 1999:6).
Også side 14, Grunig og Hunt:
Public Relations… describe the overall planning, execution, and evaluation of an oranization’s communication with both external and internal publics – groups that affect the ability of an organization to meet its goals. (Grunig og Hunt 1992:4)
Og på samme side, Heath:
Public Relations is the management function that rhetorically adapts organizations to peoples’ interests and peoples’ interests to organizations by co-creating meaning and co-managing cultures to achieve mutually beneficial relationships (Heath 2001:36).
Disse definisjonene legger vekt på informasjon som ledelsesfunksjon, på kommunikasjonsprosessen, og på hvordan informasjon bør være (normativt).
Tupperware party video på Youtube.
Brownie Wise - hjernen bak Tupperwares markedsføring.
P. T. Barnum - All PR er god PR: PR som Publicity - publisitet.
Kommunikasjonsforeningen
Ulike typer informasjon:
Finansiell kommunikasjon – investor relations
Community relations – nærmiljøet
Medierelasjoner – ex: pressekontakt
Myndighetskontakt eller lobbying
Produkt-PR, overlapper markedsføring
Ulike informasjonsroller
Strategen
Teknikeren
Kommunikasjonsbyråer
Tre måter å klassifisere forskningen på Informasjon og samfunnskontakt:
Systemteori: forstå informasjonens rolle som grensesnitt mellom ulike aktører i et system
Retorikk: Hvordan oppnå resultater med informasjon ved å være bevisst kommunikasjon og språkbruk.
Kritikk: Betydningen av informasjon i samfunnet, moral og etikk.
Systemteori, kap 2
Systembegrepet
Bertalanffy: et system som et sett av deler som står i forhold til hverandre.
Tre nivåer av systemer:
systemet i seg selv
subsystemene: delene systemene er sammensatt av
suprasystemet: den større helheten som systemet er del av
Lukkede system
Systemet blir ikke endret av omverdenen. Ser vi på organisasjoner som lukkede systemer ser vi bare på hvordan de fungerer uavhengig av omgivelsene, den indre organiseringen.
Åpne system
systemer som blir påvirket av omverdenen.
Organisasjoner blir sett på som eksempler på åpne systemer. Mary Jo Hatch i boka Organization Theory beskriver hvordan tenkningen rundt organisasjoner ble endret fra lukkede systemer til åpne, og hvordan omgivelser og miljø ble viktig for å forstå organisasjoner på 1950-tallet (s. 77).
Informasjon som en strategisk ressurs i en organisasjon:
Stakeholders -> Publics -> Issues
I denne sammenhenger er informasjon den viktigste ressursen for å oppdage og reagere på muligheter og trusler.
Stakeholders eller interessenter:
De som har interesser i et felt, f. eks. eiendomsinteresser i en utbyggingssak, økonomiske interesser ved endring av skattelovgivning, personlige interessert i slektskapsforhold, politiske interesser ved strategiske omlegginger. Alle for hvem en organisasjons handlinger har konsekvenser.
Rammesettere: lover, regler, økonomi, geografi, politikk, religion.
Tilførere: leverandører (Grunig og Hunt ser også på ansatte og arbeidstakerorganisasjoner som leverandører.)
Mottakere: klienter, kunder, brukere, medlemmer.
Allierte: deler interesser, utfordringer, mål eller verdier med organisasjonen.
Ad-hoc interessenter: har av og til sammenfallende eller motstridende interesser med organisasjonen.
Berørte interessenter: beskrivelse fra mediehåndteringskurs i NHO.
Dette var en tenkemåte som er knyttet til det som kalles "issues management" eller å håndtere utfordrende saker.
Artikkel om issues management hos kommunikasjonsforeningen.
noen strategier for å reagere på saker som oppstår i omverdenen:
reaktiv - motsette seg endring
adaptiv - imøtekomme endring
dynamisk - imøtekomme krav, men samtidig prøve å styre denne
Sense-making - forstå omverden
Knowledge-building - øke kunnskapen om omverden
Decision-making - ta beslutninger
Ulike typer omverdensanalyse
Ufokuserte undersøkelser - organisasjonen følger generelt med i hva som skjer rundt den.
Fokuserte undersøkelser - organisasjonen søker etter informasjon på bestemte saker.
Iscenesette undersøkelser - eksperimentell metode, utfører eksperimenter, tester og utfordrer gjeldende regler. Eks: debatten om søndagsåpent for byggvarekjeder og plantasjen.
Skanning - åpen innsamling av informasjon for å forstå omgivelsene mest mulig generelt, systematisk, bruk av ulike metoder, for å få grunnlag for opplyste beslutninger om driften av organisasjonen.
Intern kommunikasjon
En organisasjon som system består av subsystemer. Disse må kunne kommunisere.
Formelle kanaler
Uformelle kanaler
Forhold til andre systemer, relasjonene:
publisitetsmodellen: enveis, også kalt propagandamodellen - sannheten er underordnet
Informasjonsmodellen: enveis, men pålitelig
Toveis asymmetrisk: senderstyrt overtalelse med mulighet for innhenting av informasjon/feedback
Toveis symmetrisk: Det Grunig og Hunt omtaler som den mest etiske kommunikasjonsmodellen.
...excellent public relations is based on the worldview that public relations is symmetrical, idealistic in its social role, and managerial.
Grunig and White, side 56 i Excellence in Public Relations.
Excellence-prosjektet
Spesielt god informasjon eller PR er kjennetegnet av:
Ekspertise:
- kompetanse til å lede informasjon strategisk - analyse, segmentering av omgivelser, kommunikasjonsplanlegging og evaluering.
- kompetanse til symmtrisk og asymmetrisk toveis kommunikasjon
- kompetanse i tradisjonell kommunikasjon - skriving, visuell kommunikasjon, mediekontakt.
Spillteoretisk perspektiv
game theory
Nash equilibrium
Basert på rasjonalitet og kunnskap om motparten.