fredag, november 08, 2002

Makt og språk, informasjon 1, 14.11.2002
Informasjon 1, H2002
Makt
v Byttemakt
v Modellmakt
v Strukturmakt
v Bråten, kap 6, Svennevig, kap 6
v Rolf Blakar: Makt er språk
v Thomas Mathiesen: Makt og medier

Byttemakt
Gudmund Hernes legger i maktutredningen stor vekt på begrepet byttemakt. Dette tar utgangspunkt i et bytte: A har noe B ønsker seg, så B finner noe A ønsker, og foreslår et bytte. Den som har den ressursen den motsatte parten ser på som mest verdifull, kan få mest ut av situasjonen – har mest makt.

Viljesmakt
Byttemakt er en form for viljesmakt: … har makt vært forstått som ens sjanse til å sette gjennom sin vilje i det sosiale liv, og det selv om andre deltakere i det sosiale liv skulle gjøre motstand. Denne definisjonen stammer fra den tyske sosiologen Max Weber (…) Her sees makt som et viljesfenomen, som et spørsmål om sjansen til å gjennomføre en intensjon – for eksempel fremme en interesse – tross motstand. (Mathiesen 1993:41)

Modellmakt
Stein Bråten (1973) påviste den spesielle form for avmakt som oppstår når andre tilskrives å være kilde til endegyldig fasitsvar. Dette begrepsfester han som modellmakt.
Uavhengig av denne modellmaktteorien fremsatte senere den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1977, 1994) sin tese om symbolsk makt som en form for usynlig makt som blir virksom i kraft av materiell basis for symbolsk formidling av gjennomslagskraftige ideer. Her griper han tilbake til Marx’ tanke om at de herskende klassers ideer skal bli de herskende.
(Bråten 1998:98)

Strukturmakt
Modellmakt er en form for strukturmakt: ”For det andre har makt vært forstått som strukturmakt, dvs. som økonomiske, politiske og sosiale strukturers tendens til å påvirke og forme menneskelig handling. Med ”struktur” menes, helt generelt, relativt faste relasjoner eller forhold mellom enheter.” (Mathiesen 1993:42)
Mikromakt

Viljesmakt: intendert Strukturmakt: ikke intendert
I begge tilfelle er makten lokalisert et sted.

Mikromakt: Makten er desentralisert, den er dynamisk og overalt, og løper gjennom absolutt alle forhold, den er et finmasket og uoppløselig tett nett av relasjoner, men løper så å si sitt løp i hver lille tråd av våre sosiale relasjoner og er nedfelt i hver fiber i våre kropper (Mathiesen 1993:44). Mikromakten er ikke lokalisert, den kan ikke isoleres.

Modellmakt og språk
v Språket er formet av konteksten
v Konteksten er økonomisk, politisk og sosial

Vokabular
v Skinn-dialog: når den ene parten definerer premissene for dialogen og ikke aksepterer motpartens premisser, språk og problemstillinger.
v Paradigme: Vitenskapsteoretisk syn, eks. marxistisk teori, postmoderne teori.
v Symbolsk makt: Pierre Bourdieus uttrykk for den makt som bare kan utøves med delaktighet av deltagere som ikke vet at de ligger under for den eller at de uttøver den.
v Herskende klasser: Marx: de som kontrollerer produksjonsmidlene.
v Thomas teoremet: Hvis du definerer en situasjon som virkelig, blir den virkelig i sine konsekvenser.

Offentlig argumentasjon
v Hvem definerer rammene for at forsvaret må endres/oppdateres?
v Hvilke forutsetninger bygger denne definisjonen på?
v Hvilke autoriteter referer teksten til?
v Hvilke retoriske grep bruker den?

Stortingsproposisjon nr 45, 2000 - 2001



Interesseorganisasjoner
v Hvem definerer rammene for henvendelsen?
v Hvem definerer problemet?
v Forutsetninger for argumentasjonen
v Retoriske grep?
v Hva kan vi si om avsenderen?
v Hva kan vi si om mottakeren?

Massemedia
v Aftenpostens nettutgave om Irak 13.11.2002
v Klassekampens nettutgave om Irak, 13.11.2002
v Verdens Gangs nettutgave om Irak 13.11.2002

Språkbruk representerer maktbruk
v Inn- og avkoding i kommunikasjonshandlinga
v Kompleksiteten i det enkelte språksystemet
v Språket er åpent og produktivt
v Språksystemet speiler og uttrykker maktrelasjoner
v Hva er det språket og språkbruken strukturerer?

Inn- og avkoding
v Hver gang vi vil uttrykke noe, må vi velge mellom ulike måter å si det.
v Når vi hører noe, må vi velge hvilket mulige meningsinnhold vi vil oppfatte.
v I valgene som avsender og mottaker må ta, ligger grunnlaget for å si at språkbruk er maktbruk.
Kompleksiteten i det enkelte språksystemet
v De enkelte språklige elementene åpner for mange ulike tolkingsmuligheter: jmf. Konnotasjoner.
v Ord: referanse/ assosiasjon/ følelse
v Setningen: tillater kombinasjoner av ord som ikke bare skaper tilsvarende opplevelser, men også nye varianter.



Språket er åpent og produktivt
v Nye ord
v Nye setninger
v Nye sjangre
v Nye sosiolekter
v Nye begrep

Språksystemet speiler og uttrykker maktrelasjoner
v Tvinger språkbrukeren til å strukturere ord, begrep og mening på bestemte måter.
v Forutsetter bestemte argumentasjonskjeder
v Linearitet
v Årsak/virkning
v Definert rasjonalitet

Hva er det språket og språkbruken strukturerer
v Organiseringen av tanken
v Formidlingen av tanken
v Meningsproduksjonen
v Persepsjonen
v Begrepsdannelsen
v Bearbeiding av tanker, ideer og begreper

Kilder
v Stein Bråten (1998): Kommunikasjon og samspill, Tano Oslo
v Rolv Mikkel Blakar (1996): Språk er makt, Pax forlag Oslo
v Thomas Mathiesen (1993): Makt og Medier, Pax forlag, Oslo
v Jan Svennevig (2001): Språklig samhandling, Cappelens forlag a.s. Oslo