mandag, januar 28, 2002

Påvirkning 1: MEVII, 29.01.2002
Pensum:
Gentikow, innledning til del IV i: Larsen & Hausken (red) (1999): Medievitenskap 3
Mediepanikker - trekk ved angsten for media
Mediepanikkene: Gentikow.
s. 122, Medievitenskap bind 3
Trekk ved mediepanikkene:

1) Ny teknologi. Mediepanikker har antimoderne trekk.
2) Populærkultur. Tilhengene av høykulturen reagerer som regel og protesterer, ofte på moralsk grunnlag.
3) Kulturbruken er ute av kontroll. Myndighetene og foreldrene blir engstelige når de ikke kontrollerer handlingene til mennesker de har ansvaret for.
4) De lavest utdannede og barn blir typisk definert til å være i faresonen.
5) Folk tjener penger på det. Motsetningen mellom kultur og kommers er alltid en kilde til konflikt.

Dette er trekk ved oppmerksomheten omkring innføringen av kino i Norge, 1910!

Theodor Adorno og Max Horkheimer: The Culture Industry: enlightenment as mass deception i The Cultural Studies Reader redigert av Simon During.

Movies and radio need no longer pretend to be art. the truth that they are just business is made into an ideology in order to justify the rubbish they deliberately produce. They call themselves industries; and when their directors' incomes are published, any doubt about the social utility of the finished products is removed.

The supreme law is that they shall not satisfy their desires at any price; they must laugh and be content with laughter

Adorno og Horkheimer passer inn i Gentikows beskrivelser av mediepanikker: de er engstelige for massene, som helt klart er svakere stilt enn de intellektuelle, de kritiserer kommersialiseringen av det som kunne vært kunst, og engster seg for forflatingen av kreativiteten og intellektet.

Thomas Mathiesen: Makt og Medier

Viljesmakt:
For det første har makt vært forstått som ens sjanse til å sette gjennom sin vilje i det sosiale liv, og det selv om andre deltakere i det sosiale liv skulle gjøre motstand.


Strukturmakt:
For det andre har makt vært forstått som strukturell innflytelse, dvs. som økonomiske, politiske og sosiale strukturers tendens til å påvirke og forme menneskelig handling. Med "struktur" menes, helt generelt, relativt faste relasjoner eller forhold mellom enheter.


Mikromakt:
For Foucault er makt ikke lokalisert noe sted; den er verken lokalisert til bestemte undertrykkende individer, grupper eller institusjoner med evne til å få andre til å følge sin egen vilje, eller avgrenset til bestemte økonomiske, politiske eller sosiale strukturer. Makten er desentralisert, den er dynamisk og overalt, og løper gjennom absolutt alle forhold, den er et finmasket og uoppløselig tett nett av relasjoner, den innebærer uopphørlig kamp og konfrontasjon, men løper så å si sitt løp i hver lille tråd av våre sosiale relasjoner og er nedfelt i hvert fiber i våre kropper.



Påvirkning innebærer et visst maktbruk, derfor snakker vi om media med ulike grader av makt. Hvis du er blitt påvirket av et annet menneske kan det mennesket ha makt over det. Spørsmålet er i hvilken grad og i hvilken retning su har blitt påvirket. Når vi snakker om at media har makt går vi ut fra at media har en agenda, et ønske å påvirke i en bestemt retning, og oppnår dette.